|  
                        
                       | 
                       
                         Les 
                          og last ned som Adobe 
                          dokument (mer utskriftsvennlig) 
                          Du trenger da Adobe 
                          Acrobat Reader (hent gratis her) 
                        GLEDE 
                          PÅ FLERE SVARTE DAGER? 
                        INNLEGGET 
                          "Glede på en svart dag" var overskriften 
                          på en meget interessant artikkel som stod i Romerikes 
                          Blad lørdag 9. oktober. Den var signert sjefredaktør 
                          Thor Woje. Her retter han søkelyset mot påtalemyndighet 
                          og rettsvesen i forbindelse med at den døve og 
                          handikappede Fritz Moen ble frikjent i Borgarting lagmannsrett 
                          nylig, etter å ha sonet 18,5 år i fengsel. 
                          At Moen fikk oppleve denne dagen, var aller mest takket 
                          være den kjente og dyktige privatetterforskeren 
                          Tore Sandberg. Redaktør Woje begrunner hvorfor 
                          denne dagen, som ga Moen og "alle som er opptatt 
                          av at rettferdigheten må seire" den største 
                          glede, ble en svart dag for påtalemyndighet og 
                          rettsvesen. 
                        Tro 
                          på uskyld 
                          Hoveddrivkraften i Sandbergs store engasjement i denne 
                          saken må fra første stund ha vært 
                          troen på Moens uskyld, selv om det også 
                          var flere grunner til hans interesse for denne spesielle 
                          saken. Arbeidet med saken har tatt flere år, men 
                          innsatsen ble i første omgang kronet med seier. 
                          Vi vet at rettsvesenet vårt ikke er ufeilbarlig, 
                          og at justismord skjer i Norge. 
                          Den mangeårige mediomtalte Orderudsaken er fremdeles 
                          en uløst gåte, men fire personer ble dømt 
                          til lange fengselsstraffer for medvirkning til drap. 
                          Disse har nå sonet snart fem av disse mange årene 
                          i forskjellige fengsler. Selv om saken fremdeles dukker 
                          opp i media fra tid til annen, har kanskje de fleste 
                          gjort seg helt ferdig med den. De regner det som sikkert 
                          at de skyldige har fått sin velfortjente dom. 
                          Noen tviler fremdeles, men er ikke engasjert. Så 
                          finnes det en gruppe mennesker som ikke er likegyldige. 
                          Denne gruppen som har vokst seg større med årene, 
                          kaller seg "Per og Veronicas venner". Den 
                          består av familiemedlemmer og venner, kjente og 
                          ukjente med forskjellig bakgrunn. Drivkraften i foreningens 
                          arbeid er troen på Per og Veronicas uskyld, som 
                          de to har hevdet fra første stund. Formålet 
                          for denne foreningen er å få saken oppklart, 
                          gjenopptatt og de to frikjent. 
                        Håp 
                          i det fjerne 
                          At det må et sterkt engasjement til hvis man skal 
                          ha håp om at rettferdigheten skal seire til slutt, 
                          er mer enn bevist i Moen saken. Han er nå frikjent 
                          for ett av de to drapene han ble dømt for, og 
                          han vil sikkert bli frikjent for det andre. Takket være 
                          Tore Sandberg og hans allierte John Chr. Elden, som 
                          ikke ga opp, fikk Moen oppleve denne "gledens dag". 
                          Det er bare så trist at det måtte gå 
                          18,5 år før dette skjedde.  
                        Fem 
                          år er lang tid i et menneskeliv, men man kan utholde 
                          mye hvis man øyner et håp i det fjerne. 
                          Hvorfor er Per og Veronica så takknemlige og glade 
                          for at familie og venner, privatetterforsker og advokater 
                          satser for fullt for dem og arbeider i årevis 
                          for å få saken oppklart? Det er selvsagt 
                          fordi de er uskyldige og ønsker å bli renvasket. 
                          Det er å håpe at de, som Moen, vil oppleve 
                          at "rettferdigheten til slutt må seire"! 
                        Eva 
                          Løfsgaard, Sørum 
                          Kilde: Romerikes Blad, 13. oktober 2004. 
                           
                       | 
                        |